Tulibu dibu douchoo

I går hadde vi vår andre øving i DPØ'en. Etter en laaaaang dag på jobb kjente jeg meg egentlig litt umotivert, særlig siden Bjørnar ikke fikk mulighet til å komme...jeg var så gira på at vi skulle få testa lyd og alt med slagverket også, så kjente jeg mista motet litt over redusert besetning.

Kom hjem fra jobb litt over halv sju, spiste, leste litt nyheter på nett og dro på øving igjen en drøy time senere. Det var en giga opptur, for å si det sånn. Og den ble ikke mindre av at Bjørnar faktisk dukka opp likevel.

Nå har det seg sånn at julebordet som vi egentlig skulle spille på den 13. november har blitt avlyst på grunn av laber oppslutning. Det var dog liksom ikke sånn at noen av oss bar i stortutinga av den grunn...Avlyst julebord = vi trenger ikke bruke så mye tid på coverlåter akkurat nå, men kan i stedet for kose oss med vårt egetproduserte materiale.Det er aldri feil. Og her nærmer vi oss grunnen til tittelen på dagens blogg.

Vi begynner etterhvert å få en hel del egne låter, men ikke alle er hundre prosent ferdige enda...det være seg uferdige partier i låten, uferdig tekst, uavklarte spørsmål vedrørende gangen i låten osv. Det er jo derfor vi gjerne også vil bruke så mye som mulig tid på akkurat disse låtene når vi har øving

Og så har det seg altså sånn, da, at Håkon, han er en mester på å improvisere og å faktisk finne på noe å synge selv om sangene ikke nødvendigvis har fått tekst enda. Og det i seg selv er jo fascinerende, fordi for oss andre så høres det ofte ut som om sangen har en tekst, at den er planlagt og skal være sånn. 

Min rolle oppi alt er blant annet det å lage harmonier / legge andre stemmer, og  i går ble det bare rett og slett spesielt interessant, da jeg var gira på å ta steget videre kun fra type "oooooo" (evt "aaaaaa" etc.),  til faktisk å synge med. Det er ikke bare-bare, skal jeg si deg. Ikke har jeg noe omfattende erfaring med å lese på leppene, og muligens har jeg kanskje heller ikke like bredt engelsk vokabular som det Håkon besitter. Iallfall tok jeg meg selv i, flere ganger, å bare synge med. Late som jeg kunne det. Leve meg maks inn i det, som om jeg var 7-8 og knapt skjønte engelsk. Shææouu mææoou, wheeeyyeeeah, liksom.

Jeg vet at jeg traff på enkelte ord og fraser, da.  Blant annet "self destruct" og noe som hørtes ut som question-et-eller-annet. Og så "find my way", da. Den var lett. Inntil videre er det vel kanskje nettopp det jeg driver med.

Trøsten får uansett være at dama nedenfor bommer betraktelig mer enn undertegnede.  Og dette er ikke fra øvinga, for å si det sånn. 

Jaja. Ære være henne for motet, iallfall....Det var ikke veldig stilig.