torsdag 12. mai 2011

Gigs'n stuff

Allright, da skjer det altså ting på spillefronten! Førstkommende lørdag er det 30-årsfeiringa til søstra til Candyman (Bjørnar, the drummer boy) som står for tur...et lukka arrangement, vel å merke, men ingen grunn til at det skal bli mindre moro av den grunn..!

Fredag i neste uke, altså 20. mai, gjør vi vår første offisielle gig i Bodø, med konsert på Nykværna kl. 21.00...Det blir konge!

Hmm..blei kort, dette. Men ikke mindre viktig av den grunn.

onsdag 4. mai 2011

May the Fourth Be With You

Jeg blogger visst langt på nær så ofte som jeg ønsker å tro..Og når tida i tillegg går så insane fort, så er det ikke lett å holde koken oppe hele tida. Må vel slå meg til ro med å være en spontanblogger, ser det ut som. Eller skippertaksblogger, eller whatever. Denne blogginga skjer iallfall ganske så sporadisk.

MEN. Uansett. Her er jeg igjen, og med MEGET å melde. Nesten altfor meget, når jeg skal være ærlig, for nå vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne. Forresten så knabba jeg dagens bloggtittel fra en tidligere elevs facebookstatus. (Takk, Kristian!) Syns den var god. Tog du'an?

Sist jeg skrev, hadde Vanishing Vegas hatt sin første gig, med julejam på Fauske Hotell. Den gangen med c-r-a-p-p-y lyd, og det ble derfor ikke det helt store. Nå, sist helg, derimot, så hadde vi vår aller første "ordentlige" konsert, og det var jammen en HELT annen opplevelse...på alle plan! For det første, så debuterte vi med 10 egne låter foran et usedvanlig bra publikum. For det andre gav gutta i Bjerkvik lyd oss en FANTASTISK opptur, hva lyd angår, - det er rett og slett fare for at vi kommer til å bli særdeles kresne etter dette...! ...Og for det tredje så var bare oppvartinga og hele greia en gigantisk fest å få være en del av. Det var rett og slett så bra at jeg ser meg nødt til å smekke opp en liten takkeliste også, nå med det samme. Altså, TUSEN takk til:

  • Mons Petter-festivalen v/ Tom Vidar, for at dere inviterte oss
  • Finn Audun, for glitrende oppvartning
  • Bjerkvik Lyd, for tidenes beste scenelyd
  • Mikael, for at du satte oss i et så fint lys
  • Publikum, - kjente og ukjente, - som gav oss fantastiske tilbakemeldinger
  • Partycompagniet, for trivelig samvær på backstagerommet
  • Stine, for uvurderlig støtte og et forrykende engasjement hele kvelden, både musikalsk og sosialt
  • Thor Arne, for videofilming og skyss
....

Det var rett og slett en STOR kveld. Settlista var som følger:

  1. Grow Money From The Pain
  2. Ain't It Cold
  3. Stare
  4. Angel Falls
  5. Fire burning (foreløpig tittel)
  6. Falling Into My World
  7. Said And Done
  8. Words Of Wisdom
  9. Escape From Clowns And Charlatans
  10. Always Alone
  11. Hurt (Nine Inch Nails cover)
I tillegg kjørte vi førstelåten i reprise helt til slutt...og fikk så mye skryt i etterkant, at vi har vært høyt oppe helt siden. Det er rett og slett bare ufattelig digg å endelig få mulighet til å vise fram det vi har jobba med. Nå ser det dessuten ut til at vi kan få gjort en konsert i Bodø også før sommeren, og det blir heller ikke feil...



Forøvrig så er livet ganske så hæppi sånn ellers også. Det våres, sakte men sikkert, og selv om de gode temperaturene lar vente på seg inntil videre, så er det absolutt godt at det er lysere ute, og at veiene er fri for snø.

Apropos snø...bare for å ta en oppsummering, liksom .I vinterferien var jeg, tradisjonen tro, i Hemavan og Tärnaby på ski, sammen med gode venner. Det var nok en gang en fin tur, SELV om føret til og fra söta bror var for skikkelig pissføre å regne. Fikk meg også en trøkk-16 første dagen på ski, - en ganske så saftig kakk, faktisk. Jeg takker min Skaper den dag i dag for at Han har gitt meg vett nok til å ALLTID bruke hjelm når jeg kjører på ski, jeg kan faktisk ikke huske at jeg noen sinne har slått meg så kraftig i voksen alder. Skulle studere stavisettet til Stine når hun kjørte 50 m lenger ned i bakken, samtidig som jeg kjørte selv med en slags tanke om å analysere min egen bruk av staver. For å si det sånn, så var det ikke JEG som gjorde det rett denne gangen, iallfall, for plutselig deisa jeg rett på hodet i det bratteste og mest isete partiet i bakken, og fant meg selv både verkende og blødende, og med sprekk i gogglene og snø i ulike hulrom på toppen av kroppen. Resultatet ble dog intet mer enn et blått øye i noen dager, og det kan man absolutt leve med.

















Rett før vinterferien var det dessuten også massivt slipp av flere artister til festivalen jeg skal på i juni, og som jeg ser STOOORT frem til. I tillegg til Coldplay, Kings Of Leon og Foo Fighters snakker vi både 30 Seconds To Mars (!!!), Band Of Horses (!!!), Lifehouse (!!!) og Alter Bridge (!!)...i tillegg til Wolfmother, The Script, Manic Street Preachers, Simple Plan, White Lies +++. Til sammen 39 band skal sørge for 3 dager til ende med god festivalstemning, så det ligger rett og slett an til å bli en gigantisk opptur! Og når det er sagt, så ser jeg heller ikke mørkt på Parken i år, med blant annet Lissie og Ed Kowalczyk som et par av mine egne favoritter i årets line-up.
...
Påska gikk kort fortalt med til søvn, mat & drikke, tv og søvn, og stort mer er det vel ikke å si om den saken. Eller, jo...det var GODT, kan jeg forresten også si.
...
Oj, nå GLEMTE jeg nesten å si noe ekstremt viktig her, - en SKIKKELIG høydare siden sist. Jeg har kjøpt meg NY FET GITAR!! Den er seriøst helt rå, og det er jo slettes ikke NOE dumt. Dristig som jeg er bestilte jeg den uprøvd og usett fra Sandvika Musikksenter, og har ikke angra et eneste lite øyeblikk. Spesielt interesserte kan lese mer om disse fantastiske gitarene på www.coleclarkguitars.com, mens dere som er under middels opptatt av gitarer må nøye dere med et par bilder her. Sjekk ut min Cole Clark FL1AC...






























Nevnte jeg at betegnelsen FL står for Fat Lady? ;)

...

Kjenner at tankene mine i stor grad er konsentrert omkring jobb og band for tida, og rommer i grunn ganske lite annet akkurat nå. Men det er gode dager. Helgene framover er ganske så plotta med konfirmasjoner og spilling og et og annet annet, men det går som sagt mot sommeren nå, og det er mye bra å se fram til. Håper at ditt 2011 er like hæppi som mitt så langt.

Until next time, May the Fourth be with you. (Or just move on to the Fifth already)

M

søndag 16. januar 2011

Hæppi totusenogelleve!

Jadda, så var det rett og slett et nytt ÅR, og mye har skjedd siden sist. Blant annet har jeg jo hatt juleferie, og når jeg har mye fri og mye tid, så blir det jo som kjent lite blogging. Skal prøve å skjerpe meg i det nye året, men det løser seg vel naturlig i takt med tidsklemma som presser på igjen.

Bandmessig først, kanskje? Vi hadde vår første "ordentlige" gig på Julejammen på Fauske Hotell den 30. desember. En fin måte å avslutte året på, i grunn, og det var definitivt kult å endelig få kunne spille noen egne låter for allmennheten. Mindre stilig var det at lyden dessverre var crap i n´te potens, da, - massiv feeding og minimalt med monitorlyd er relativt problematisk når man står på scenen. Meeeeen, det får så være, siden dette var utenfor vår kontroll...og derfor, omstendighetene tatt i betraktning, så sier vi oss rett og slett ganske så fornøyde med hele greia. Totalt spilte vi 5 låter, hvorav 4 egne:
  1. Words Of Wisdom
  2. Falling Into My World
  3. Stare
  4. Always Alone
  5. Hurt (Cover. Nine Inch Nails / Johnny Cash)
En liten smakebit kan du høre her, og best lyd får du selvsagt med et godt headset. Ta forøvrig høyde for vedvarende feeding...



Og ellers, da? Jo, takk, mye bra å melde herfra. Bare hør...

Én: Jeg skriver mitt første blogginnlegg på min fantastiske MacBook Pro. Er særdeles fornøyd med nyanskaffelsen etter en drøy måned med vidunderet i eie, og jeg sliter allerede med styreflata på jobb-pcen... -Den lystrer ikke når jeg veksler mellom 2, 3 eller 4 fingre...!




To, tre, fire og fem: Jeg kjøpte 4 nye skiver her om dagen:








Seks: Det råeste av alt. Jeg har bestilt tur til Nederland i juni, både fly og hotell er i boks. Det betyr 3 dager til ende på festival, med headlinerne Coldplay, Kings of Leon og Foo Fighters!! Og den totale line-upen er på 35-40 band, så jeg ser ikke bort fra flere positive overraskelser etterhvert som de øvrige navnene slippes...FETT!




Så langt tyder altså mye på at dette blir et bra år, så HÆPPI 2011, godtfolk!

onsdag 24. november 2010

Musikk og sånt

"Lenge" siden sist nå...har vel rett og slett hatt for god tid til å skrive blogginnlegg?

Øving forrige uke var helt ok, uten at det mante fram den store bloggetrangen. I kveld er det øving igjen, og selv om jeg er utrolig trøtt og helst hadde sett at jeg hadde hatt tid til en seriøs middagskvil, så ser jeg fram til det. Og satser på at bedøvelsen fra tannlegebesøket går helt ut til da...en smule nummen i munnen, kan man si.

John Arild har forresten gjort en formidabel jobb med "My Persuader" i det siste. Vet ikke helt sikkert om han anser seg som hundre prosent ferdig, men resultatet er i høy grad presentabelt nå, i forhold til hva det var tidligere. Låten kan du forøvrig høre på www.vanishingvegas.com.

Musikk er en finfin ting, forresten. Og Spotify er jo helt genialt, det vet alle som bruker det. Jeg er likevel fortsatt fan av cd'er, og etter en lang periode med KUN Spotify og lite shopping, så har jeg gjort comeback i det siste. Hadde dessuten litt å ta igjen, siden jeg har bestemt meg for å kjøpe iallfall EN skive i måneden hos Musikkverket i Bodø, og har hengt litt etter. Synes nemlig det er så BRA at de guttene starta opp igjen, - var tragisk at en by som Bodø ikke skulle ha en eneste musikksjappe. Av den grunn ønsker jeg også å bidra til at de kan bli værende, så da er det bare å trå til.

Platekjøp de siste 3-4 ukene:








    Lett blanding, med andre ord, men mye bra å finne på alle disse skivene. Og apropos Skambankt, da, så har de konsert på Sinus 4. desember. Det gleder jeg meg stort til.

    Men først er det øving. Og det ser jeg også fram til!


    Ha en finfin kveld. I will for sure, anyway.

    torsdag 11. november 2010

    Jag vill tacka livet

    I går var det øving igjen, etter noen relativt laaange og heftige arbeidsdager på rappen. I tillegg til at kroppen føltes ganske sliten, så har det også herja noe smårask i hals og nese og andre hulrom over skulderhøyde, og jeg var rett og slett litt gåen da jeg la avgårde til dpø'en etter en drøy times hjemmetid, hvorav ca 45 min ble brukt på telefonen med ei forsikringsdame i IF. Jeg skal heller ikke lyve å si at jeg ikke var sliten etter øvinga også, men da var jeg mye mer sånn "god-sliten". Det var ei nemlig ei kongeøving.

    Kilde: annessmakebit.blogspot.com
















    Ikke bare var vi alle ganske hæppi fordi julebordsspillinga førstkommende helg faktisk er avlyst (var flere småsjuke og semislitne sjeler i dpø'en i går), men ting bare funka. Det satt. Og det er så interessant, det der, for nå er det jo sånn at flere av låtene sitter jo egentlig som spikra, men noen ganger så sitter de ikke i det hele tatt likevel. Noen ganger er det jo liksom ingenting som sitter. Men i går så bare satt det.

    Vi sang ikke Jag vil tacka livet, altså. Sånn i fall du lurte, bare. Det kommer aldri til å bli en låt i vårt repertoar, for å si det sånn. Det var egentlig bare en frase jeg tenkte på nå nettopp, og akkurat her på bloggen så gir jeg ofte rom for slik spontanitet. Si det jeg tenker, mener jeg. Også var det jo en schnaisn tittel. Også var det litt fordi at jeg har reflektert over hvor kult jeg synes det er å  spille sammen med disse flinke og ålreite guttabåys i bandet. Det er bare så bra!

    Og siden jeg ble ferdig med alle kontaktmøtene i går (derav ekstra lange dager på jobb i det siste), så er jeg litt lettere i sinnet, litt ledigere i gangen og litt ekstra klar for helg. Og når jeg i tillegg har hatt en avslappende (OG produktiv) ettermiddag og kveld hjemme hos meg selv nå, helt uten jobbting hengende over meg, så er jeg jo fornøyd.

    Har blant annet tilbragt et par timer med lytting på opptak vi har gjort, som ligger på weben vår, www.vanishingvegas.com...på members area, vel og merke, altså ikke tilgjengelig for dere (ædda, bædda), - og jeg fascineres. Altså, det er jo en grunn til at det ikke er tilgjengelig for allmennheten, - det er øvingsopptak, ikke allverdens lydkvalitet, og heller ikke verken feilfritt eller nødvendigvis vakkert all over...men det er kult likevel.

    Jeg har studert tekster, - skrevne og uskrevne, har lytta om og om igjen, har rynka nesen alle gangene jeg vet det følger en sur tone, har digga, rocka inni meg, lekt med (indre) harmonier, sunget uten lyd og rett og slett hatt en stor opptur helt for meg sjøl. Og alt som skjer uten lyd er til de uopplystes opplysning fordi det er ekstremt lytt i blokka mi. Waaaay too, for å si det sånn.

    Men jeg liker headset, da, og har på meg to stk i skrivende stund. Ett headset på ørene, koblet til pc'en, med Håkon som synger Always Alone. Ett headset rundt halsen, koblet til iPoden, med Karl-Ove Knausgårds Min kamp 1 på spillelista. Begge er bra, da, men Håkon er dagens vinner. Jeg fascineres enormt over tekstene og stemmen hans. Helt fabelaktig.


    Kilde: tinker.com
















    "Slowly I turn motivated..."

    Takk.

    torsdag 4. november 2010

    Tulibu dibu douchoo

    I går hadde vi vår andre øving i DPØ'en. Etter en laaaaang dag på jobb kjente jeg meg egentlig litt umotivert, særlig siden Bjørnar ikke fikk mulighet til å komme...jeg var så gira på at vi skulle få testa lyd og alt med slagverket også, så kjente jeg mista motet litt over redusert besetning.
    Kom hjem fra jobb litt over halv sju, spiste, leste litt nyheter på nett og dro på øving igjen en drøy time senere. Det var en giga opptur, for å si det sånn. Og den ble ikke mindre av at Bjørnar faktisk dukka opp likevel.

    Nå har det seg sånn at julebordet som vi egentlig skulle spille på den 13. november har blitt avlyst på grunn av laber oppslutning. Det var dog liksom ikke sånn at noen av oss bar i stortutinga av den grunn...Avlyst julebord = vi trenger ikke bruke så mye tid på coverlåter akkurat nå, men kan i stedet for kose oss med vårt egetproduserte materiale.Det er aldri feil. Og her nærmer vi oss grunnen til tittelen på dagens blogg.

    Vi begynner etterhvert å få en hel del egne låter, men ikke alle er hundre prosent ferdige enda...det være seg uferdige partier i låten, uferdig tekst, uavklarte spørsmål vedrørende gangen i låten osv. Det er jo derfor vi gjerne også vil bruke så mye som mulig tid på akkurat disse låtene når vi har øving

    Og så har det seg altså sånn, da, at Håkon, han er en mester på å improvisere og å faktisk finne på noe å synge selv om sangene ikke nødvendigvis har fått tekst enda. Og det i seg selv er jo fascinerende, fordi for oss andre så høres det ofte ut som om sangen har en tekst, at den er planlagt og skal være sånn

    Min rolle oppi alt er blant annet det å lage harmonier / legge andre stemmer, og  i går ble det bare rett og slett spesielt interessant, da jeg var gira på å ta steget videre kun fra type "oooooo" (evt "aaaaaa" etc.),  til faktisk å synge med. Det er ikke bare-bare, skal jeg si deg. Ikke har jeg noe omfattende erfaring med å lese på leppene, og muligens har jeg kanskje heller ikke like bredt engelsk vokabular som det Håkon besitter. Iallfall tok jeg meg selv i, flere ganger, å bare synge med. Late som jeg kunne det. Leve meg maks inn i det, som om jeg var 7-8 og knapt skjønte engelsk. Shææouu mææoou, wheeeyyeeeah, liksom.

    Jeg vet at jeg traff på enkelte ord og fraser, da.  Blant annet "self destruct" og noe som hørtes ut som question-et-eller-annet. Og så "find my way", da. Den var lett. Inntil videre er det vel kanskje nettopp det jeg driver med.

    Trøsten får uansett være at dama nedenfor bommer betraktelig mer enn undertegnede.  Og dette er ikke fra øvinga, for å si det sånn





    Jaja. Ære være henne for motet, iallfall....Det var ikke veldig stilig.

    søndag 31. oktober 2010

    Nytt øvingslokale

    I går fikk vi omsider testa nytt øvingslokale, og det var digg. Det er et eller annet med dette å øve på jobb, nemlig...Misforstå meg rett, altså, for jeg elsker jobben min, - men det er deilig å slippe å føle at man skal på jobb, når man egentlig skal på øving.

    Vi har vært heldige som har hatt mulighet til å oppbevare stæsjet vårt på et lite lager på skolen, og det har vært suverent bare å ha en fast plass å være. Når det er sagt, så har vi etterhvert fått såpass mye stæsj at det faktisk tar en del tid både å rigge opp og å rigge ned for hver øving, og det er litt pes. I går testa vi derfor DPØ'en for første gang, og det var rett og slett en stor opptur. (For uinvidde: DPØ er en forkortelse for "Det plutselige øvingslokalet. Vet ikke helt hvorfor, men det kom vel bare plutselig.)
    For det første så er det et skikkelig øvingslokale, ikke et klasserom med utstoppede fugler og king size modeller av ører og hjerter og skap full av brannfarlige væsker.

    Kilde: www.legebutikken.no














      

    For det andre er det av samme grunn mye bedre lyd der, og akkurat passe intimt og trivelig. Og sist, men ikke minst: Vi slipper å rigge opp og ned alt utstyret hver eneste gang, for det meste vi trenger står der permanent, ferdig rigga. Hurra! Nå blir utfordringen i større grad å huske å booke lokalet, siden vi ikke er de eneste som øver der. (Som om ikke det å finne øvingsdager er utfordrende nok i seg selv...).

    Vil i samme anledning rette en stor takk til Wår, for at vi fikk benytte noen kvadrat til lagerplass på skolen...alle som jobber der vet at det er ikke bare-bare å finne ledige rom. Vi er riktignok ikke heeelt utflytta enda, men i løpet av kort tid vil det nok være plass til både skjelett, forstørrelsesglass, floraer, blomster og bier der inne. Likeså vil jeg rette en stor takk til Knut-Ole, som stadig vekk fikser saker og ting til oss, og som også denne gangen har gjort oss svært så hæppi.You're the man.

    Altså...ting skjer. Og det er moro.